American Museum of Natural history, New York
Dette er et av verdens ledende naturhistoriske museer, og derfor et naturlig besøk for oss når vi først skulle til NYC.  Etter å ha sett «Night at the Museum», var forventingene store! Vi var der i en av de største ferietidene i USA- Thanksgiving og Black Friday, så det var mye folk overalt- også på museet. Det er ganske god køkultur i NYC så det gikk likevel raskt å komme inn.

Det jeg hadde øverst på listen var å se de berømte natur- dioramaene i the Mammals hall. Dette er historiske perler som museet nå har pusset opp og nyåpnet for bare en mnd. siden. Kunstnere, designere og taximedister har jobbet over ett år med å fikse opp farger, pels og omgivelsene.

De har også oppgradert tekster med informasjon om dyrene. Det var en vellykket løsning med (enkel) baklyst trykk på plexi. Godt synlig og bra leslighet. Denne delen av utstillingen er verdt reisen i seg selv. Hvert enkelt diorama er rett og slett fantastisk! Maleriene i bakgrunnen smelter perfekt sammen med forgrunnen og dyrene er så respektfullt retsaurert med en så høy håndverksmessig standard at jeg får gåsehud når jeg står der stum av beundring. Alaska brown bear monteret er min favoritt! Den er så til de grader kraftfull og imponerende. Disse scenene ble laget i 1942- det er 43 av dem- og de beviser at denne typen presentasjon står seg like godt i dag som det gjorde ved åpning. Kanskje enda mer nå, siden vi er mer distansert fra naturen og håndverket som disse representerer.

Jeg ser selvfølgelig hvilke muligheter som ligger å forsterke formidlingen- tilføre nye virkemidler som kunne gjort det enda bedre, der glassflaten kunne være en touchflate der man kan få opp detaljinformasjon, styre lyssetting osv. og etter at den store wow!- faktoren har lagt seg så ser jeg at mangelen på nettop informasjon om dyrene er en svakhet ved denne presentasjonsformen. Det blir også en avstand med rammen rundt og glass forran. Men jeg skulle gått svært forsiktig frem for ikke å ha forstyrret den balansen som er i disse presentasjonene.
Dette er uansett noe alle som er interessert i museumsformidling bør se en gang i livet- nærmest som en pilgrimsferd!

Det var en rekke mulige show man kunne velge i tillegg til vanlig besøk. Vi valgte Journey to the Stars og Creatures of Light.

Journey To The Stars

Bra egetutviklet filmshow som vises i 360 grader i kuppeltak, der publikum sitter i tilbakelente stoler og ser opp. Dette var en påkostet og spekatulær presentasjon. Imponerende kvalitet på bilder.

Creatures of Light

Dette var litt skuffende. Bioluminicence er et spennende tema som her ikke var så engasjerende. Store modeller i glassfiber av innsekter føltes litt gammeldags. En del ipad-presentasjoner, men det fungerte ikke maksimalt i den så mørk settingen. Dårlig leslighet på noen infoplater. Var et par stasjoner som var spennende- bla. et akvarium med små fisk som trigget lysglimt de navigerte etter. 


Gjennomgående bærer museet preg av høyt besøk. En god del er gammelt og potensialet er ikke utnyttet 100%. Mineralsalen var f.eks. ekstremt 70- talls med forferdelige tepper som dekket alt.

Det er ikke gjort noe forsøk på å forsterke sanseopplevelsen i dinosauravdelingen der alt er flatt belyst ned dagslys og kraftig taklys. Salen var ellers fin, med bra manuelle måter å utheve detaljer på fossilene og modellene. Fysiske metallringer som markerte detaljer som ledet til infotekst. 

Det var ellers gode eksempler på systematisk oversikt, med tidslinjer og utviklings-"trær" som viste sammenheng. De hadde også et eget filmområde der de viste helhetlig oversikt over utviklingen, som man igjen fant igjen i alle delene i den delen av utstillingen.

Dinoegg til å ta på!

Nede i underetg. var det et fantastisk skogområde. De hadde gjenskapt urskog og jungel- i stor høyde som ga en virkelig følelse av å være inne i de dypeste skogene. Trestier til å gå på og benker til å sitte
på for å finne "roen". En vellykket måte å peke på hvor viktig den botaniske delen er. 




Hvileområde- Schiphol flyplass

Fuglesang og "skog". Trestammer i tekstil som sittebenker.
Flere områder med forskjellige trær og sitte/ liggebenker.
Skaper god stemning og senkede skuldre!











Design av utstilling og digital teknologi

Museer står nå oftere foran utfordringen med å tiltrekke seg og engasjere 
publikum. For å møte dette er det viktig med jevnlig oppdatert innhold og 
interaktivitet som kan treffe den ønskede målgruppen museet har definert. 
Digital teknologi kan brukes til å forsterke formidlingen. I motsetning til en ren 
plakat -og gjenstandsutstilling kan en digital utstilling oppdateres, tilpasses og 
kommunisere bredere.
Hvordan skape en fantastisk opplevelse!
10 punkter for suksessfull digital museumsdesign:
  1. Motivere publikum
  2. Fokus på innhold- ikke overless
  1. Fordypning - engasjer besøkende innenfor en historie
  2. Modulering: presenter mindre tema i stedenfor store komplekse emner
  3. "Tabloid" forenkling - la folk få med seg innholdet
  1. Flytmønster- arkitektoniske elementer, gjenta
  2. Skap nysgjerrighet
  1. Interaksjon - gi de besøkende en morsom opplevelse ved å koble seg mot følelser
  1. Integrer teknologi - teknologi skal øke de besøkendes opplevelse, ikke trekke dem bort fra det.
  2. Lagvis innhold - presenter informasjon på en hierarkisk måte
Ta & Føle på
Digital teknologi er ikke det samme som skjermer! En av museenes styrker er at man har autentiske objekter og historier. Det er museets gode historie som må ligge i bunn og fremheves ved hjelp av nye virkemidler. 
Museer bør fortrinnsvis være møteplasser hvor man forholder seg til tredimensjonale rom og gjenstander og der man kan få delta i aktiviteter og ha interaksjon med andre mennesker - unngå flate omgivelser bestående kun av print og skjerm (-er). 
Styr unna ”Billedbøker på vegg”. Mange har gjort den feilen ved å investere i "interaktivetet" som har resultert i noen touchskjermer i et hjørne der publikum kun kan klikke i seg frem i boksider.

Hele utstillingen kan designes som en aktivitet, der du selv må utforske historien og sette i gang innholdet ved hjelp av en styreenhet man får utdelt i starten. Det kan være så enkelt som et kort med strekkode, og så er det strekkodelesere som registrerer underveis og starter innhold i den sonen man kommer til. Da kan man tilpasse lyd, lys og bilde til den brukeren spesielt om man ønsker.
 iPhoner og iPader er nå begynt å finne veien inn i museer og utstillinger. Enten at museet selv har et sett og låner ut til publikum- eller at man baserer seg på at publikum selv har smartphone som kan brukes. Da kan det tilbys tilleggsinformasjon og fordypning rundt historien i utstillingen. Noen kunstmuseer har tatt det i bruk med utvikling av egne apper som gjør at publikum kan utforske bilder, få intervju med kunstner, audioguidet fortelling, at man lager et virutelt rom der man plutselig kan se ting som ikke finnes i rommet osv.  
Fysiske objekter kan brukes for å starte digitalt innhold. Man kan da kjenne objektenes materialoverflater og vekt, og samtidig gi en dypere formidling med å starte digitalt innhold med film, lyd og bilder. 
Man kan tenke seg tidslinjer, der besøkende skal plassere fysiske (kopier) av fossiler fra forskjellige tider på rett tidsalder. Når de legges på kan det være lydspor som forteller om det er riktig eller galt. Ved å plassere objekter på en fysisk tidslinje vil man lettere kunne huske fakta. 
En annen måte er å tenke at man bruker bevegelseskontrollert interaktivitet- at man  skal påvirke, gripe, flytte virtuelle gjenstander som er på skjermer eller projiseres i rommet. 
Multi-touch, flere brukere samtidig.
Bevegelsesstyring
RfID
Nintendo WII og XBOX Kinect har gjort dette tilgjengelig.
Strekkoder, Qr-koder.
HELHET
Det er lett å bli fanget av øyeblikkets behov.
Det er store muligheter ved å tenke helhetlig i bruk av digital teknologi.
Digital styring av utstillinger omfatter alt fra publikumsregistrering til AV-utstyr.
Digital lysstyring er viktig å ha med i designarbeidet fra starten. På samme måte som ved teater, opera og musikkscener så bruker man lyset til å skapes opplevelser. Sammen med lysdesigner programmeres alle lyspunkter slik man vil ha dem. 
Lysstyrke, fargevalør og dynamikk kan enkelt kontrolleres. Man kan også ha funksjoner som gjør at projektorer og lyssystemer selv melder fra om servicebehov. Man får en mail når de har nådd en viss tidsbruk og er klare for pæreskift. Dette gjør at man kan optimalisere lysbruken for en best mulig opplevelse for publikum, en god driftsøkonomi og et bedre miljøregnskap. 
SKALERING
En av de store utfordringene i museer er hvordan man skal kunne oppdatere innholdet slik at det tiltrekker seg nytt publikum, og får publikum til å komme tilbake.  
Tradisjonelt har man laget utstillinger som er statiske i den betydningen at de er basert på faste installasjoner og printflater. Det er viktig at en utstilling føles ny og aktuell for å tiltrekke seg publikum. 
Ved å ta i bruk innholdssystemer liknende det man bruker  på websider, der man legger innhold i en database og henter opp på stasjoner rundt i utstillingen, kan utstillingen gjøres dagsaktuell. Da er det fra en sentral PC der hele utstillingen kan oppdateres.
Facebook og twitter kan brukes aktivt i utstillingen- for å oppfordre publikum til å kommunisere med museets fagfolk på tema eller å legge inn egne erfaringer med bilder. 
Utstillingen kan utvides rundt et slikt system- ved å hekte på nye soner og kan fungere ved tilpassning til vandreutstiling. 
Man kan da lage muligheter som at utstillingen kan tilpasses de besøkende slik at f.ek.s at skoleklasser fra ungdomskolen kan få et innhold som passer deres nivå og skoleplan, og når det kun kommer et anløp med Cruiseskippassasjerer så kan utstillingen tilpasses dem i innhold.

"GEOSPIREN"

"GEOSPIREN" Geologisk museum, Tøyen
Et interaktivt formidlingspill for barn, basert på fysiske figurer og RfID teknologi.

Naturhistorisk museum på Tøyen har tatt et lite skritt mot en fremtidsrettet digital formidlingform. Museet baserer seg i utgangspunktet på menneskelig formidling, der skoleklasser får faglig omvisning og tilrettelagt formidling.


Geospiren er et nytt tilbud som geolog Anne Birkeland har utviklet. Med hjelp av ekspertise fra interaksjonsdesign ved AHO er det laget filmpresentasjon som styres av fysiske landskapsformer med innebygget Rfid, som plasseres i et grønt felt midt på bordet når vi får beskjed på skjermen. Vi blir vi tatt med gjennom fire forskjellige landskapstyper, og lærer om to steinyper. Innholdet er veldig godt produsert, med høy kvalitet på film og formidling. De fysiske modellene er fint laget- både interessante i formen og holdbare. Dette er et relativt enkelt spill/ quiz/ formidling, men ved å velge nettop enkelhet på det nivået beholdes fokus på formidling rettet mot målgruppen uten at teknologien kommer i veien og konkurrerer om oppmerksomheten. Dette holder høy kvalitet og er en fin start på innføring av digital formidling i museet.

HVORDAN SKAL OSLO BLI?

Oslo kommune, byplansgrep Gjersrud - Stensrud
Utstilling Norsk form

Oslo er i vekst og det er viktig å sikre tilstrekkelig boligdekning fremover.
Gjersud- Stensrud, helt sør i Oslo er det siste større, ubebygde området innenfor byggesonen. Oslo kommune gjennomførte et parallelloppdrag høsten 2010 om utviklingen av området og tre konsulent-team har utviklet forslag til byplangrep. Forslagene skal danne grunnlag for videre diskusjon og planarbeid.
Noe av forslagene er også presentert i aviser tidligere i vinter.

Med dette som bakgrunn skulle en forvente at en utstilling for å presentere disse forslagene hadde hatt målsetting om å engasjere, informere og skape interesse.
Til nød fungerte det som informasjon. Utstillingen var i nedre etasje på DogA, med begresenset informasjon ved inngangen/ resepsjon hvor denne befant seg. Hovedutsitllingsarealet var stengt og under ombygging- og dermed burde dette fremheves tydelig.

Selve utstillingen var kun basert på plansjer montert på et primitivt opphengsystem. Ikke noe tilleggselementer, ingen interaktivitet eller forsøk på å gjøre materialet bedre tilgjengelig for publikum. Løsningen bar preg av hastverk og kort forberedelse, med et alt for lavt kvalitetsnivå til å blir presentert på DogA som tross alt skal fremme design og arkitektur. Rammer var saget og umalt på synlig endeved. Gaffatape er et viktig verktøy innen utstillingsdesign, men bør ikke brukes som synlig element for å holde rammer sammen. Plakater var i forskjellig format, som ga et alt for rotete uttrykk. Noen plakater var sklidd ned uten forsøk på å rette opp. Selve innholdet var svært variert presentert, men på en plattform som ofte arkitektutstilinger har. Masse tekst og kompliserte tekniske illustrasjoner som presses inn i plakatformat- som fagboksider forstørret til 70 x 100. Hvem er det som er målgruppen for denne informasjonen? Andre arkitekter og bygningsingeniører eller befolkningen som kanskje skal bosette seg i området en dag? Det er underlig at et såpass stort offentlig prosjekt som vil angå veldig mange mennesker i denne byen presenteres så totalt blottet for engasjerende formidling. Det finnes også så mange gode løsninger for temporære utstillinger at "hobbysnekring" på dette nivået burde vært unngått!