LEV VEL - bærekraftig design for din hverdag. Utstilling DOGA

«Utstillingen Lev vel setter fokus på sosiale og globale utfordringer, og viser hvordan designløsninger innen mat, tekstil og bolig kan inspirere til en grønnere og mer bærekraftig hverdag.»



Dette er DOGAs egen beskrivelse fra websiden. Ut i fra det de sier om tema er dette en viktig og interessant utstilling. De har fått med seg mange aktører som får vist frem sine tanker og løsninger. Patagonia, Helen & Hard, Nina Skarra, Greenpeace, Adidas, Epleslang, SØLV og MUD Jeans er blant de 50 nasjonale og internasjonale utstillerne som er invitert inn. De utvalgte utstillerne presenterer utfordringer koblet til våre moderne liv, og løsninger som skal inspirere oss til å ta bevisste valg. 
Umiddelbart mener jeg Doga har gått i en felle her med å velge et utstillingsdesign som konseptuelt overskygger innholdet. Det er ikke så ille som Kunsthåndverk 2014 ved Kode i Bergen som har blitt slaktet og fått kritikk som dette fra Morgenbladet: «Jeg har aldri noensinne – sett verre utstillingsdesign enn det som er laget for kunsthåndverkernes 37. årsutstilling. Rammen om utstillingen er så horribel at den truer med å kjøre hele utstillingen i grøfta.» Men det er såpass ille at innholdet nærmest står i fare for å drukne i visuell støy. Først og fremst er det alt for mye tekstplakater- som er klistret opp på gamle bordplater- med blå tape. (Hvorfor i all verden blå tape?) Dette grepet gjentas så mye at det blir helt slitsomt. 

Det er noen skjermer rundt- noen står på gulvet. Det er også mange bilder som er limt- igjen med blå tape, helt ned mot gulvet. Det gir inntrykk av å ikke ha vært gjort noen grunnleggende grafisk designvurdering på format, leslighet og sammenheng. Innerst inne var det hengt klær fra taket. Info var hengt på som tags på alle plaggene. Disse var for små og lite kontrastfyllte til å fungere hensiktsmessig. Et av målene var at dette skal inspirere til bevisste valg. Når alt ser ut som et slitent loppemarked med overfyllte tekstplansjer overalt er det lite inspirasjon å hente. Produktene som Aqua Farm og Save food from the fridge av Jihyun Ryou har poetiske kvaliteter som virkelig fortjener å komme bedre frem. Noe som må fremheves er at i forbindelse med utstillingen har Doga klart å få invitert en av Patagonias grunnleggere, Vincent Stanley til å holde foredrag om bedriftsfilosofien til Patagonia. Det var også lagt inn en paneldiskusjon ledet av Nicholas Ind- som har skrevet boken «Living the Brand» om nettop Patagonia. Det var et høydepunkt som klarte å sette ord på det som utstillingen vil formidle på en langt mer inspirerende måte. 





Geocenter Møns Klint


Jeg hadde lenge tenkt å besøke Geocenteret på øya Møn som ligger syd for København. Jeg fikk litt press på meg da jeg ble minnet på at de stenger for vinteren, og bestemte meg for å dra ned nå på motorsykkel for å få en tur ut av det. Det er en relativt lang tur på MC, med mange timer i høy hastighet på motorvei som gjør at en blir helt ør i hodet og ganske stiv i kroppen etterhvert.

Det ble en overnatting i Falkenberg før jeg kjørte hele veien til Møn. Over Ørebro blåste det så kraftig at jeg vinglet som en full sjømann på vei over! Klarte å holde tidsplanen greit, og kom frem akkurat tidsnok til tiden jeg hadde avtalt å treffe direktøren for senteret, Nils Natorp. Det var ok å få en gjennomgang med ham som har vært med fra starten, og som også var med på den store dinosaurekspeditionen de arrangerte til Grønland i 2012.
Resultatet av den danner grunnlaget for utstillingen som nå er laget og som profileres som en hovedattraksjon på senteret.

Senteret ligger ganske isolert til på Møns klint. Det er langt ut dit, men det er en naturlig beliggenhet for å fortelle om geologien bak Danmark. Geocenteret ble i utgangspunktet finansiert av staten med 120 million 3000 kvm. utstillingsflate. De er en stiftelse og har et tydelig kommersielt fokus, men de gjør gode penger på grunn av høye besøkstall. Det er nå tid for å bytte ut AV-utstyr etter 8 års drift. Det har de mulighet til med oppsparte midler.

Senteret har høy grad av opplevelsesfaktor. Det er brukt mye projeksjoner og dramatiske modeller, laget av Ti Tons. Dramaturgien fungerer godt siden det funksjonelle hele tiden ligger veldig klart under. Alt underbygger historien om krittet, som en kan gå ut å se med egne øyne bare minutter unna. Det er brukt mørkt scenegulv og mye effektbelysning med en mørk grunntone i underetasjen. Man går ned i utstillingen fra resepsjonen, og trappene fungerer som en enkel tidsskala. En klokke går baklengs på veggenfor å vise at du går tilbake i tid (ikke så tydelig egentlig..) og markeringer i trinnene viser tidsepoke man går tilbake.
Det er et samarbeide med naturparkstyrelsen om informasjon. Området virker veldig bra tilrettelagt for publikum, med gangveier og trapper ned til stranden der en kan gå å se etter fossiler selv. Senteret har stort besøk av skoleklasser, noe som var hovedargumentet for å få finansiering til et bygg som lå så langt ute i "villmarka".

Det er derfor mye satser på interaktivitet og aktivitet. En egen labdel for praktiske forsøk har fått en sentral plass. Det er mange modeller som viser alt fra geologiske prinsipper til å selv prøve forskjellenmellom ganglaget til dinosaurer og krypdyr. Spesielt i den nye dinoutstillingen var det noen fine forklarende skjermløsninger som bruker touchskjerm og 3Dmodeller på en fin måte. De viser sammenhengen med fossil montert i monter på vegg med hvilken del det er på dyret og skala i forhold til menneske. En god løsning. Gulvet er brukt aktivt, med innebygde skjermer og geologiske gjenstander montert ned. En stasjon har de brukt aktuelle stein som det er montert inn knapper for å starte forklaringer på en skjerm i gulvet. Verdt å teste ut er et rom nede som en kunstner har innredet, hvor veggene er laget som krittvegger med lag som marerer tidsepoke. Klatretretak er formet inn i veggen. De går opp til 6-8 meter omtrent, og tykt lag sand dekker gulvet. Så skal en prøve å klatre så høyt en klarer. Ganske friskt uten sikring og fritt frem!

En noe meningsløs bruk av rom var en kunstinstallsjon nede ved siden av klatrerommet. Det var mørkt med et basseng der en slags fontene med brennende vann.
Det ga ikke så mye mening. Det var også et fint rom oppe med masse skjermer i forskjellig størrelse som to skuespillere hadde en dialog, der begge var kritt, den ene ung og den andre gammel. Det ble litt vel "arty-farty".

Dinoutstillingen er i 3.etg og veien opp er brukt fornuftig med displayvegger med montre og skjermer langs hele trappegangen som viser arbeidet med utgravningene.
Skiltene til denne utstillingen var i overkant ekspressive i syregrønn plexi, med utskjærte konturer. Det ga dårlig lesbarhet og for mye reflekser. Det er mye fordypningsmulighet i utstillingen, og spesielt touchskjermene som nevnt over, med 3d av funnene er populære.

Helhetsopplevelsen er positiv etter å brukt et par timer innvendig og gått ned til stranden og rundt på utsiktsstiene. Maten i cafeen var også god, selv om prisen var like høy som i Norge!









ABBA THE MUSEUM


«ABBA The Museum är mer än ett vanligt museum....Vi vill helt enkelt att du ska få uppleva känslan av att vara den femte medlemmen i ABBA.»

Det er å legge listen ganske høyt, og interessant å finne ut om jeg faktisk ville sitte igjen med den følelsen- å være det femte medlem i ABBA. 

Det er ikke ofte det åpnes nye opplevelsesmuseer. I Norge har vi vært heldige de siste årene med flere- Rockheim, Popsenteret i Oslo og Rock City i Namsos. 

Billetter kjøpes hos SJ!
Et orginalt konsept at billettsalg håndteres av SJ- svenskenes NSB. Det var tilløp til krise siden jeg kjøpte billetter på nettet, som fikk teksnisk feil i det øyeblikket jeg hadde betalt og skulle tilbake til billettsiden for å få bekreftelse og ref. nummer. Jeg havnet da til SJ vanlige startside- som dreide seg om togreiser og ikke noe support å ringe til!
Fant til slutt SJs butikk i sentrum, og der gikk det veldig bra- de fant billetten og den var registrert. 
Det er også interessant at museet selger faste tids- slot som man må forholde seg til. Dermed unngår en kø og ventetid. Det er forøvrig ganske stiv pris på billetter- 195.- Sek. Det er et stykke unna det som er vanlig på museer i Norge. 



Museet ligger et stykke på utstiden av sentrum, og vi hadde valgt billett på kvelden. det var et fint område- med kunstmuseum rett ved som også var åpent. Det ga en god stemning med mange folk ute i mørket. 
Inngang ga et godt inntrykk- og leder rett inn i en stor butikk. Et annet orginalt trekk er at de ikke tar i mot kontanter- kun kort. 

Når tiden er inne, er det bare å passere porter til utsitlingen. Et ganske stort areal går bort i trapperom ned til utstillingen- med stopp i garderobe. Dette området er i liten grad utnyttet. 
Det som er ganske tydelig- og gjennomgående for hele utstillingen er at kvaliteten er ganske lav på detaljer. Materialer som er brukt og måten det er montert på ser rett og slett litt slurvete ut. Det er mulig det er en baktanke for å henge sammen med kostymene til ABBA som virkelig var kleine sett i «etterpåklokskapens lys». 





Et stort område er utrolig nok brukt som en slags illustrasjon- det absolutt ingen informasjon eller aktiviet der, bare en lang brygge over et malt gulv med lav lyssetting. 
Her var det enten slutt på budsjett eller så manglet det en helhet i konseptet. 



Muligheten å være aktiv på disco..


Diorama- hverdagen til Abbamedlemene- den svenske glesbygden. 



En ganske sentral enhet- en forstørret platesamling. Den gjorde ikke andre ting enn å fungere som blikkfang og til å sitte på. Brukte litt tid på å skjønne hva man skulle gjøre- sitte ned på platen, på innsiden av ipadene for å se på dem. 



Det var en del orginale gjenstander- blandt annet helikopteret brukt på Arrival platecover. 






Etter å ha gått gjennom Abbadelen, var en plutselig over i SVENSKA POPULÄRMUSIKENS HISTORIA. 
Det kom ganske bråt på- og uten noen klare skiller. Mange historiske plakater, og rom med svensk popmusikk i de forskjellige tiår. 
En stor treinstallasjon sto i mellomrommet mellom utstilingene. Det var et interessant instrument, der man kunne ha interaksjon med flere som startet lydspor ved å legge hånden på forskjellige områder på skultpuren. 
Dette var kanskje det mest interessante i hele utstilingen. 



Plakater klistret på veggen som viser bredden er kanskje ikke det ebste uttrykket i 2014?







Inlogging på Din sida. 
Når man besøker museet blir man oppfordret til å spare på billetten. Den bruker du også til å lagre filmklipp og bilder på enkelte stasjoner. Det er en relativt komplisert inlogging, da de ikke bruker strekkode eller annen enkel kodebruk. Her er det billettnummer på 14 tall som skal tastes inn. Dette er et system som blir mer og mer utbredt. Det er en stor fordel for museet siden de da får kontakt med publikum og kan bruke det til å se hvordan utstillingen brukes. Selve brukergrensesnittet var også litt utydelig i utstillingen- hvor og hvordan skulle dette brukes. Jeg fant kun ett sted- og der virket det ikke. 

Konklusjonen er at utstillingen fremsto ganskje sprikene og for min del uengasjerende. Hvis du er stor Abbafan vil du selvfølgelig ha utbytte av å se kostymer, plater, priser og instrumenter i diverse montre. Ellers er det lite å hente. Det generelle popmusikkens historie hadde en verdi og var også mer interessant enn selve Abbautstillingen. Det virket også som om innsatsen har vært høyere på den andre delene enn selve Abbamuseet.  Detaljene, interaksjon og teknikken var bedre og ga et mer helhetlig inntrykk.


Stockholm Furniture Fair 2014

Det var ingen store «wow!-opplevelser» på årets møbelmesse. Det var en tydelig nedskalering av utstillingene, der presentasjonene var preget av forsiktig satsing. En tydelig retning som når viser seg er «natur» med mye treverkt- både i møbler og som uttrykk på flere av de store standene. Dette kom også frem i messens egen trendområder. Det var hengt opp eksempler med store fargekart, delt inn i stilretningene «Natural Elements», «Aqua Marine», «Pure Classics» og «Secret Garden». Det var også en god del fargesterke løsninger. Lysmessen hadde også en del fine løsninger. Her er det en utvikling med LED som drivkraft. Det fører til større frihet der lyskilden ikke lenger er viktig i å styre formen.