European Space Expo

European Space Expo som dukket opp på Youngstorget, åpnet på fredag. Den gjorde seg i utgangspunktet bedre på kveldstid- på dagen så det hele litt tivolitelt ut fra utsiden. Det dreier seg om en teknisk utstilling, som forteller om EUs space-program med fokus på de to store satellittsystemene Galileo og Copernicussatelitter og hvordan de påvirker samfunnet.Det er også med informasjon om romprogrammet i Norge. Det gir ved første øyekast et ganske tiltrekkende teknologisk uttrykk når en kommer inn i teltet. Teltet er formet som en geodetisk kuppel eller «Bucky dome». Taket  ser ut som en stjernehimme, med satelittmodeller hengene rundt i en rigg. Når den første wow-effekten har lagt seg, og det gjør den relativt raskt, så ser en fort at dette er en ganske enkel utstilling uten mye dypde. Det består av en «kjerne» med en roterende jordklode i sentrum der det er projeksjoner av de forskjellige satelittbanene. Det er ganske smått og i litt dårlig oppløsning, så ikke så veldig engasjerende. Det er en rekke stasjoner spredt rundt langs veggene med tradisjonelle bannere hengene over. Disse stasjonene så definitivt mer spennennde ut enn det de faktisk var. Alle var like, så når en hadde utforsket den var ikke så mye mer å ta seg til. Det var også svært enkelt grensesnitt- 20 valg av tema, klikk en gang på  den så kommer det opp et flytende skjermbilde med tekst og bilde- noen med en filmsnutt. Så tilbake. De har også foredrag hver dag, og det pågikk mens jeg var der. Dette foregikk på en scene på den ene siden. Temaet var ikke så veldig publikumsvennlig, men interessant nok.: «Challenges with satellite-based navigation in the Arctic». En sitter ikke igjen med så mye etter å ha hengt rundt et kvarters tid. Det hele fremstår mer som et visuellt uttrykk som er litt mye brukt for å gi følelse av tekno, fremtid, data, space..med masse blått LED lys og mørkt rom. Produksjonen så litt billig ut i forhold til det en skulle forvente av en så stor satsing, med valg av bannerne, plastbardisk, lav oppløsning og enkle presentasjoner på skjermene.
Utstilingen er gratis og står til 6 sept. og er også beregnet for skoleklasser med omvisning.

Fredsprisutstillingen 2014 – Malala og Kailash

Fredsprisutstillingen 2014 på Nobels Fredssenter har stått siden desember, og skal snart tas ned. Det var dermed på god tid å få sett den! Utstillingen har et usedvanlig fargerikt, lekent og positivt uttrykk! Konseptet med «flygende teppe» var lett å skjønne. En smart måte å bruke print på, ved å la dem danne bølgende former, langs gulvet og hengende i taket. Det kler utstililngshallen med søylene og buene godt. De gulvmonterte er stive strukturer- MDF kledd med print, som danner rom under i bølgene der det er puttet inn informasjon som inngår i en aktivitetsløype der (primært) barn inviteres til å delta i utforskning av utstillingen. Man registrerer seg ved resepsjonen og får med seg aktivitetskort. Det virker som et enkelt og godt gjennomtenkt grep for å få barn til å engasjere seg i mer dype temaer som barnerettigheter og FNs barnekonvensjon. Formene på gulvet kledd med heldekkende grafikk, er også laget så de kan brukes fysisk, til å sitte på og som sklie. Det er gjort en god kvalitet på  produksjon av elementene for å tåle dette, og det hele har beholdt en bra finnish selv etter 8 mnd. bruk. Tekster gjennomgåene gode- ikke for mye- selv om det er brukt tekst som grafikkelementer også, er det håndterbart å få med seg alt uten «overload». Det er befriende lite skjermer- kun en stasjon med samlet to skjermer for å høre intertvju der lyden er høretelefoner så fler kan høre.  Utstillingsdesign er utført av Christine Lohre og Melkeveien designkontor har stått for den grafiske designen. 



«Word of mouth - social media- worth far more than the adds we paid for» - bruk av sosiale medier i museer

Det er etterhvert mange museer som bruker sosiale medier aktivt, men med forskjellige kvalitet. En av aktørene som gjør dette på en god måte er Museum of London. De bruker Facebook og Twitter helhetlig og aktivt og gir publikum følelsen av å være med. Twitter er tilpasset på sin korte måte, men det de er bra på er å være direkte og engasjerende. De bruker tabloide grep for å fange oppmerksomheten: «Scandal at the museum!» «This weekend is your last chance…». « Investigate..» «Fantastic #Sherlock prizes are on offer in @MuseumofLondon's #TwoPipeProblem sleuthing puzzle!»
De henvender seg direkte til målgrupper: «#Primaryschool teachers!»
De er aktuelle: «This #womensday we celebrate Mary Driscoll the 'matchgirl' who fought for workers' rights»

Jeg var så heldig å få med meg foredraget til Antony Robbins, kommunikasjonsdirektør ved Museum of London- «Building a brand through mobile» på fagdag om mobil formidling i regi av Kultur og naturreise tidligere i januar. Der fortalte han om strategien deres når de re-brandet museet for noen år tilbake da de trengte å gjøre seg synlig. De hadde en kampanje som de kalte «Be here» når de åpnet, og de stilte seg da spørsmålet hvordan de skulle overføre dette digitalt? De konkluderte med at de måtte kjenne sitt publikum- Skjønne hva publikum trenger/ vil ha. Museet må oppleves relevant- knytte sammen fortiden med nåtiden. Som han oppsumerte med, «Word of mouth - social media- worth far more than the adds we paid for».
Et lite tips han også kom med var «Have a little fun with your collection». Det er noe som egner seg godt i forhold til sosiale medier. Ved å finne frem rariteter i samlinger, trekke frem snåle, aktuelle historier som kan engasjere folk så kan det lages engasjerende stunt som får museet til å virke dynamisk og interessant.

https://twitter.com/MuseumofLondon
facebook.com/museumoflondon
http://www.museumoflondon.org.uk
https://twitter.com/antony_robbins

KUBEN- Arendal

Aust Agder Museum har laget et solid fotavtrykk i museumsverden med sitt nybygg som fikk navnet KUBEN. Et navn som en fort skjønner opphavet til når en ser bygget. Det er et bygg som ser enormt ut i forhold til de gamle byggene den står opp mot. Det er ikke gjort et forsøk på å få det til å gli inn i omgivelsene for å si det sånn. Det er laget slik at det danner et tun mellom de eksisterende gamle byggene og Kuben. Der er det gjort plass til en installasjon- ikke helt selvforklarende, og heller ikke med noen beskrivelse av hva det egentlig er, men ser ganske fin ut (noe som skal vise seg å gå igjen i museet).  Inngangen har de laget temmelig diskret til å være i et så massivt bygg. Det var kun et lite skilt klangt inne på tunet som indikerte at en var på rett vei. Selv når en sto utenfor døren var det ikke mye som signaliserte at man var på rett vei. Det ga et litt underlig stille og forlatt preg. 



En kommer først inn i en liten entre- og der ser en tvers gjennom bygget med kraftig motlys fra de store vinduene på andre siden- og med resepsjonen plassert langsgående vegg så får en følelsen av å komme inn en slags sideinngang. Et pussig arkitektonisk grep. Det mest slående når en kommer inn er at det virker- tomt. Et nytt museum som er tomt? Ganske rart. Finner grunnen senere når jeg leser på hjemmesiden deres at de har valgt å åpne stegvis fra i fjor høst. De har kun to utstillinger klare i det enorme bygget. En helt på toppen (det viste seg at inngangen er i 5. etg.!) og en på innsiden av resepsjonen som var vanskelig å se uten å bli gjort oppmerksom på den. Butikkdelen var også relativt liten og virket litt pusslete i det store rommet. Det var salgmontre der som tydeligvis var laget med inspirasjon av det store bygget- de var utrolig høye og dype! Ikke noe for småfolk i hvertfall. 


Vi kom oss til slutt opp til øverste plan og startet med utstilingen BARNDOM som åpnet forrige helg. Den handler om barndom på 1900- tallet og er faktisk laget for barn. 
Her er det lagt opp til at barn skal kunne være aktive. De fleste ting er laget i lave høyder- nesten for lavt selv for barn. Skjermer helt nede mot gulvet ertc. er tydeligvis ment for krypende barn. Det var mange mennesker her og utstillingskonseptet er laget ganske kompakt og uten noen veldig tydelig «bruksanvisning». Det hele fremstår nærmest som en labyrint. Starten med «Tidsmaskinen» var helt uforståelig. Det så heller ikke ut til at noen av de som gikk inn samtidig skjønte noe av hvordan den virket. Her var det noe som ikke fungerte som det skulle. 
Utstillingen kunne med fordel ha fått tildelt dobbelt så mye areal! Det ble veldig tett mellom veggflater og vanskelig å få med seg de enkelte temaområdene. Det var laget nisjer med pleksiplater forran som montre der det var samlet leker og gjenstander knyttet til tidsepoken. Det meste var bra laget med fin kvalitet på produksjonen. Aktivitetene var tilpasset historien- som «melk kua – hold lykta!». Den var basert på en historie samlet inn av muset fra en født 1914 som fortalte at hennes jobb som barn var å holde lykta mens moren melket kua. Her kan barna prøve å melke kua som står inne i fjøset. I «Barnetimehytta» kan barna krype inn og høre på Barnetimen for de minste med Anne-Cath. Vestly. Det mest populære så ut til å være en slags seilskute- der en klatret opp  i riggen og heiste seil. Der fikk en del av smågutta ut litt energi virket det som. Dette var et bra konsept rettet spesielt mot barn som målgruppe og som burde fått langt mer plass. Den burde få fyllt ut mer av tomrommet i bygget. Siden det ikke er noen andre ting i bygget blir alt fokusert i dette begrensede området- som gjør at det virker trangt og klaustrofobisk og mange går glipp av temaene og helheten. 
 
Etter å gått ned trappeløpet- som viste seg å være under arbeid (utskiftning av gulvdekke på grunn av feil tørking av treverk!), uten å være merket med advarsel noe sted), kom vi til Chronica- en utstilling som retter søkelyset mot kongesagaenes betydning for nasjonsbyggingen før og etter 1814! Et ganske seriøst tema som i stor kontrast til Barndom er ganske dyp og uten noen form for aktivitet. Her er målgruppen langt fra barn. Den er bygget opp av 8 stasjoner som tar for seg hvilken rolle Snorre har spilt for utviklingen av norsk identitet gjennom ulike tidsperioder. Museet legger naurligvis vekt på at den også har en lokal forankring, ved at en del av de første sagaoversetterne på 1500-tallet hadde tilknytning til Agder. 
Det er veldig fint nivå på kvaliteten på modulene med god lesbarhet på tekstene og med fine detaljer, som  med forstørrelsesglasset og mulighet til å trekke ut «arkivskuffer» for å se orginalutgaver av bøker. Printene veksler mellom folieprint og tekstilprint som spent opp på rammer. Det gir et delikat og riktig uttrykk til det historiske temaet. 
Dette er toppnivå på presentasjon! 

Museet har et godt potensiale, men har en lang vei å gå for å fremstå med den tyngden og helheten en får inntrykk av at de hadde med åpningen av KUBEN i fjor høst. Når de har valgt et så sterkt uttrykk på selve bygget virker det rart at selve utstilingsområdet fremstår så stillferdig og uferdig. Det er en risikosport å gamble på at publikum vil følge dem som de håper der de skiver på hjemmsiden sin «Det nye bygget vårt på Langsæ er et fantastisk bygg med mange muligheter. Vi har valgt en etappevis og gradvis prosess med å ta bygget i bruk.» Et bibliotek kan du regne med at folk vil ha forståelse for det og komme tilbake i etapper. Et museum er en attraksjon som må konkurrere med ganske mange andre aktiveteter publikum fristes med en helg. De færreste har mulighet til å dra dit på dagen i uken. De har en relativt uortodoks åpningstid til museer å være- siden åpningstiden er 9- 15 hver dag. Det er jo kun pensjonister, barnehager og eventuelt skoler som har mulighet til å følge den tiden. De gjør riktignok oppmerksom på at de har begrenset åpningstid i denne fasen med å bygge utstillinger.  En burde kanskje tenkt at i hvertfall en dag i uken kunne det være åpent lenge- til kl. 20 f.eks. så det ga mer rom for å trekke publikum til de kommende utstillingene. Bygget burde vært fyllt i større grad fra starten av så det ga inntrykk av et levende hus. Det kunne vært midlertidige utstillinger som var med på å understreke det museet ønsker at det er et bygg med mange muligheter mens de bygger de permanente løsningene. Tydelig skilting ville også vært en klar forbedring. Både utvendig og innvendig for å vise hvor man skal gå, hvor man finner de forskjellige tingene og hva som faktisk skjer. Det blir interessant å se hvordan museet utvikler seg fremover og om publikum faktisk har tålmodighet til å vente på det som kommer. 

Ølutstilling i spritmuseum


En ny utstilling i Stockholms Spritmuseum, http://spritmuseum.se, kan være verdt en tur for ølelskere. Det er i seg selv ganske utrolig at et land som Sverige faktisk har et eget spritmuseum! Det eneste vi har i Norge er Christian Ringnes´ småflaskemuseum, så dette er noe vi kan misunne våre naboer. Det virker også å være et riktig så bra museum å bruke tid på. 
Men altså, en ølutstilling, designet av Form Us With Love ( http://www.formuswithlove.se)- som feirer vitenskapen og kunsten ved å brygge øl! 
Man presenteres for øllets tusenårige historie frem til dagens mangfold av håndverksbryggerier. En får treffe bryggere, lære om bryggeprossessen, smake på maltsorter og få tps om matkombinasjon.
Utstillingen er bygd opp rundt tre deler. Første er det en ølvegg- The wall of beer-  der du kan se det brede spekteret av fargenyanser på øl. Øl i klare glassflasker er baklyst så du tydelig kan se fargenyansen fra helt lyst til mørkt. Det er så en historisk del  med podier som forteller hver sin del av historien. Siste del er hvor du lærer om ølbrygging. Alt er kledd med hvite fliser som gir det et ganske industrielt preg- noe som er meningen Det er samme type fliser mange bryggerier bruker som tåler å søles på og eltter å holde rene. Dette er en utstilling som skal brukes aktiv, der det tilbys ølsmaking og brygging av egne øltyper. Den skal stå ut året, og kan være smart å besøke i løpet av sommeren da de også åpner en terrasse mot sjøsiden med servering. Det er egen reaturant som har et stort utvalg av øltyper fra svenske håndbryggerier så det er absolutt et museum en kan tilbringe mye tid på. 



Røde kors

Røde kors har satt opp en liten utstilling ute forran Stortinget. Fint satt opp og danner en linje langs Karl Johan på fortauet. Det store røde korset fanger oppmerksomheten. Det er satt opp i en solid konstruksjon, enkelt men som gir et bra inntrykk. Det er godt løst teknisk med innfesting av plansjer, belysning og tak med strøminntak fra toppen. LEDlyset gir en jevn belysning med god lesbarhet uten å blende. Det kliniske og kjølige uttrykket passer til innholdet, som viser innsatsen ved frontlinjer i utbombede bygninger som er satt opp som midlertidig sykehus. En fin måte å gjøre seg synlig på og nå ut med historien sin. Når du får oppmerksomhet er det viktig å fremstå helhetlig og troverdig. Det lykkes Røde Kors godt med her synes jeg. Et godt trekk med plasseringen er det også for å koble seg til det offisielle og seriøse tett på Stortinget.

Den Vestindiske arv

Jeg oppdaget også en liten plakat inne på Akershus festning at det var en utstilling på Forsvarsmuseet med tittel «Den Vestindiske arv». Tema var den dansk- norske  kolonialiseringen av de vestindiske øyer.
Det virket interessant, så jeg dro for å se den også når jeg først var i området. Det var tydelig merket med «INTRO», så det var greit å finne starten. I det hele tatt mye informasjon på gitterveggene (antageligvis et forsøk på å gjenskape noe gitter fra der slavene ble holdt), og det var forsøkt å lage et system i ved hjelp av fargekoding. Det var brukt veldig mye bilder der rammene var farget og skulle da si noe om type historie og tid. Fargene var valgt ut etter en slags «karibisk skala» forsåvidt en god tanke, men det ble veldig kaotisk når det var så mye farger sammen med forskjellig bildeformatene og mye tekstflater. Tekst til bildene var også satt på så utrolig små lapper! Det var nærmest umulig å å lese de fleste av dem. Det var valgt løsninger på oppheng, materialer med håndtegnet/ skrevet grafikk som fikk det til å se litt amatørmessig ut. En del av utstilingen besto av montre som så ganske bra ut. De var laget skikkelig og i et system tilpasset for vandreutstilling (at de kan pakkes sammen i samme modul og blir dermed fraktkasse). Det burde vært brukt gjennomgående  i utstillingen for å få frem budskapet litt klarere. Det var også dårlig utnyttet mulighet til å skape interaktivitet rundt objektene. Et helt glassmonter var fullt av forskjellige ting som lå der med lapper på, men det var ikke mulig å fordype seg eller undersøke de nærmere. Det var en skjerm som viste noen bilder og en ganske standard fordypningsstasjon der du kunne bla deg gjennom en presentasjon om skipet Fredsborg. Det var veldig sprikende nivå på dette, og det ble litt uengasjerende med så mye gjentagelse av bildetyper og malerier på veggene. Dette temaet inneholder så mye dramatikk i seg som det ikke var utnyttet godt i denne utstillingen.

Akershus slott

Jeg har vært et utall ganger rundt på Akershus festning, men aldri vært inni selve slottet. Jeg ante ikke engang at det gikk ann å komme inn! Tilfeldigheter førte meg forbi inngangsporten i dag- som da var åpen. Med i inngangspengene var det også tilbud om audioguide. Det er no ejeg pleier å hoppe over (på lik linje med bruksanvisninger av enhver art), men denne så faktisk ganske ok ut uten hodetelefoner, og siden jeg skulle inn i et stort bygg fullt av historier kunne det være nyttig.  Det var faktisk ganske spennende å gå inn de smale åpningene. Det var ikke mange folk så jeg gikk i gangene og de store rommene uten mye forstyrrelser. Med historier om spøkelser og fangehull på øret var det skikkelig stemingsfullt! Det er et fantastisk arbeid som er gjort med restaurering av store deler av bygningene som har blitt ødelagt gjennom tidene av brann og forfall. Det hele er en stor opplevelsestur, trange ganger, bratte trapper, spennende skygger, nisjer med rustninger, montre med sverd og økser. På audioguiden- som fungerer som en enkel avspiller som du bare holder opp til øret- kan du enkelt velge fortellinger i de rommene du er. Det er enkelt skiltet hvor man skal gå. Det er ok da det noen steder får følelsen av å være i  en labyrint. En tur gjennom slottet tar i underkant av en time når du bruker god tid på detaljene. Da fikk jeg med meg masse historie fra middellalder, flotte interiører, fangehull og kunnskap om at det faktisk ligger fire konger begravd der; Håkon 5. Magnussson, Sigurd Jorsalfare, og Håkon 7 og Kong Olav 5. 

TING Teknologi Demokrati

Teknisk museum er 100 år i år og har slått på stortromma med jubileumsutstillingen Ting Teknologi Demokrati. Tittelen høres egentlig ganske nerdete ut- mer som tema på en skoleoppgave fra videregående der man blir bedt om å drøfte problemstillingen..
Det ser ut som en stilren utstiling når en kommer opp trappen- lyse finerflater med enkle tekster på. Ser nesten tomt ut. Ikke så mye informasjon om hva man skal gjøre. Det ligger et hav av små klosser på gulvet og mange småbarn som driver å bygge med dem. De er neppe målgruppen for denne utstillingen, men har funnet ut hvordan den kan brukes på flere måter. 


En får ikke mye hjelp av utstilingselementene som ikke indikerer noen logisk start eller retning. Går en rett inn og prøver å finne ut av det skjønner en lite. Det gjorde selvfølgelig vi, og ble da gående rundt med en følelse av at vi manglet en kode for å forstå noe som helst. Vi oppdaget etter hvert hvordan en skulle få frem fordypningstekst- og at treklossene som barna lekte meg faktisk var ment å ha med seg rundt i utstilingen. Indtroduksjon til hvordan utstilingen var bygget opp fant vi så var plassert helt innerst, med gjengen av barn og klosser på gulvet forran, så dette så vi først når vi hadde gått gjennom det hele. 
Interaksjonen med treklossene var ganske interessant. På utstillingselementene der det var gjenstander var det noen kvadratiske hull ved siden av en tom flate. Når en puttet klossen i hullet- så startet en projeksjon av tekst på flaten. Det var derfor veldig tomt og liten mening å hente før en skjønte det!


Utstillingen har ikke mange gjenstander. Uvanlig få i denne sammenhengen. Det er spesielt fire gjenstander vi kan fordype oss i; en fjernsynssender, et Krag-Jørgensen-gevær, en tellemaskin fra Statistisk sentralbyrå og robortarm. Klossen gir tilgang til noen overordnede tekster om gjenstanden, men i forhold til vanlig definisjon av fordypning er dette bare lett skraping i overflaten. Det er uvanlig lite tekst og de store tekstene som står rundt på utstilingselementene har ingen dypere lag i utstilingen. Her savner jeg faktisk mer konfronterende tekst og mulighet til finne mer ut om problemstillingene som knyttes til gjenstandene.




 

Navnet «TING» har en dobbel betydning skal det vise seg.

«Et ting var opprinnelig et sted der folk møttes for å diskutere og fatte beslutninger om viktige saker. Denne tanken ligger også til grunn for denne utstillingen, sier Henrik Treimo, kurator ved Teknisk museum. Vi vil skape et rom som gir den enkelte mulighet til å danne seg nye innsikter om teknologi. Samtidig legger vi til rette for deling av denne kunnskapen i dialog og meningsbryting med andre, fortsetter Treimo.»

Å få publikum til å ha dialog og meningsbrytning med andre i en utstilling er en heftig målsetting for en utstiling som man skjelden lykkes med i museer. Under vårt besøk fikk vi dessverre ikke anledning til å prøve aktiviteten i ting-rommet, men det har vært skrevet en del om dette i løpet av det året utstilingen har stått og at mange er imponert over at det har fungert og vært vellykket. En gang i timen har det vært kjørt aktivitet og kalt inn til «ting» der publikum må ta stilling til hvordan teknologi endrer og påvirker oss. Den fysiske installasjonen seri seg selv interessant ut. Det danner et amfi vendt mot en buet stor vegg, som er som en gigantisk settekasse med gjenstander delvis skjult bak en bobbinetduk og med et enormt rundt prosjeksjonsbord i sentrum. Du kan undersøke gjenstandene på det runde bordet ved å legge treklossen din på en utvalgt gjenstand som kommer flytende mot deg på bordet. Den du legger klossen på lyser da opp tilsvarende gjenstand på veggen som blir synlig- en symaskin, flypropell eller en gammel Citroen bil. Det gir en veldig fin effekt- litt magisk og spennende sammen med projeksjoner på utsiden av tekstilduken. 





Når en går ut, blir en oppfordret til å være med å stemme på utsagnet «Tror du det er mulig for et demokrati å styre den teknologiske utviklingen?» ved å putte treklossen inn åpning for ja, usikker eller nei. I seg selv en kul installasjon, og på en ganske funksjonell måte ser en direkte resultatet- helt analogt! Klossen havner i et kammer i etasjen under der en kan se direkte mengden av klosser. Her var det selvfølgelig mulighet til valgfusk ved å gå å hente flere klosser- noe flere små barn selvfølgelig gjorde! 



Helhetsinntrykket er en utstilling som bærer preg av å ha høy kvalitet på materialer og tekniske løsninger. Den har stått ett år og har lite synlig slitasje. Enkelheten gjør at det er mindre risiko for  at noe går i stykker, men det er mye bruk av projeksjoner og touchteknologi som hadde vært katastrofe hvis det ikke hadde virket. Uten å delta i aktiviteten rundt «Tinget» blir det ikke så engasjerende og fordypningsmulighetene er minimale som trekker ned. Scenografien er i liten grad utnyttet for å forsterke opplevelsen, det er mer laget interessante tablåer og som ramme for en overskrift eller en gjentand. 

Teknisk museum og utstillingen Ting Teknologi og demokrati, ble tildelt IDCA – The international design & communication award for beste scenografi i en temporær utstilling. (http://agendacom.com/en/idca_awards/winners/)

Utstillingen er realisert i samarbeid med Ralph Appelbaum Associates Berlin & Tamschick Media+Space