Hilma af Klint

Hennie Onstad har i vinter vist en større samling av kunstneren Hilma Af Klint. Hun var pionér innen abstrakt malerkunst. Født i 1862, studerte på Tekniska skolan/ Kunstakademiet i Stockholm fra 1882 og startet med portretter, landskap og botaniske skisser i naturalistisk stil. 20 år før de mer kjente kunstnerne som Mondrian og Kadinsky, begynte hun med abstrakt kunst som en del av gruppen «De fem» som fordypet seg i mystisisme, sprituelle og filosofiske ideer og symbolikk. Hun var medlem av Antroposofisk Selskap. og møtte Rudolf Steiner flere ganger. Når hun dør, 82 år gammel, etterlater hun seg en utrolig produksjon på over 1000 malerier og 125 notisbøker til sin nevø, Eirik af Klint. I testamentet står det at hennes abstrakte malerier ikke må vises før 20 år etter hennes død.

Bildene som vises gir virkelig et uttrykk av en person som har tenkt mye innen alternative retninger! Hvert strøk i de enorme bildeformatene ser ut til  å ha en mening! Bildene er uttrykksfulle, og tvetydige. Det er brukt mye pastellfarger men samtidig ligger det noe foruroligende under når en ser nærmere på betydningen som lagt inn. I forhold til kraften i bildene og det budskapet som Klint ønsket å formidle, fremstår utstillingen noe forsiktig og tradisjonell. Den kunne absolutt ha presset dette lenger i å gi en sterkere opplevelse for å vise sprengkraften i både det å være kvinnelig kunstner som på det tidspunktet og startet med abstrakt kunst- og som er så tungt inne i den antroposofiske verden.

Det starter fint med inngangsveggen, der hele veggen er tatt i bruk som en introduksjon på lik linje som på den tidligere utstillingen om Bauhaus fra i 2014 (der var veggen rød..). Det er tatt igjen på en biografi over livet til  Klint, men ikke videre i utstillingen som går over til å bli en veldig vanlig kunstutstilling med bilder på store hvite flater og små tekster ved siden av. Alt foregår innen den velkjente kunstformidlingen der det ikke gis noen hjelp til publikum for å forstå eller forsterke opplevelsen. Denne kunstneren kunne virkelig ha vært brukt for å utvikle utstillingsdesignet innen kunstformidling, med den rike symbolbruken, spennende tematikken med «automattegning», påstått kommunikasjon med en høyere bevissthet  og «dører inn til andre dimensjoner»!